Druertyper i vin

Druertyper i vin

Totalt finnes det over 10 000 ulike sorter druer som benyttes i vinproduksjon. Her finner du en oversikt over de mest vanlige. Vi deler druene inn i grønne, som benyttes i produksjon av hvite viner, og blå druer, som benyttes i produksjon av røde viner.                                                                                                     

Grønner druer

Albarino / Alvahrino – Spanias mest kjente hvitvinsdrue. Gir tørre, friske, smaksrike og fruktige viner. Mest utbredt i nordvest Spania i Rias Baixas regionen. Litt sør, i Portugal, heter druen Alvarinho og benyttes i vinene fra Vinho Verde.

Aligoté - hvitvinsdrue fra Burgund i Frankrike. Gir friske og ofte litt urtepregede viner. Mye dyrket også i Øst-Europa.

Arneis - italiensk hvitvinsdrue fra Roero i Piemonte, Nord-Italia. Gir friske og relativt aromatisk.

Assyrtiko - gresk hvitvinsdrue. Tykkskallet og syrerik og en av de beste greske hvitvinsdruene. Kan minne om riesling i smak.

Carricante - hvitvinsdrue fra Sicilia og hoveddruen i Etna Bianco. Gir viner med høy friskhet og god fylde med aromaer preget av sitrus, blomster og anis. Blandes gjerne med Catarratto.

Catarratto - Sicilias mest dyrkede hvitvinsdrue. Brukes for det meste i blandinger til rimelige og enkle konsumviner.

Chardonnay - fransk kvalitets hvitvinsdrue som regnes av mange som verdens beste hvitvinsdrue. Kan dyrkes nesten overalt hvor det lages vin. Vinene er som regel tørre, men kan variere mye i stil. Voksested og produksjonsteknikker påvirker smakene i stor grad. Benyttes både i hvite viner og musserende viner.

Chenin Blanc - hvitvinsdrue fra Frankrike, hvor Loire er den viktigste regionen. Vinene er som regel svært friske og kan ha aromaer av eple, kvede, marmelade, fløte og nøtter. Hvis druene er angrepet av edelråte minner aromaene om honning, mandler og sopp og munnfølelsen blir fetere. De beste vinene kan lagres svært lenge. Sør-Afrika er også en viktig produsent av Chenin Blanc viner.

Cortese – hvitvinsdrue fra Nord-Italia. Gir viner som er ganske nøytrale, tørre og friske. De beste vinene kommer fra Gavi området i Piemonte.

Furmint - hvitvinsdrue fra Ungarn som benyttes i de søte Tokaji-vinene.

Garganega -  italiensk hvitvinsdrue hovedsakelig brukt i Soave-viner fra Veneto.  Friske viner ofte med litt fet munnfølelse og med sitrus- og mandelaktige aromaer.

Gewurztraminer -  tysk-fransk hvitvinsdrue med en karakteristisk og parfymert duft som mange elsker eller hater. De dårlige eksemplarene dufter som «gammel-dame» parfyme, mens de av bedre kvalitet har en god fruktighet og dybde med aromaer som aprikos, litchi, mango, roser og krydder. Vinene kan være både tørre, halvtørre og søte.

Glera - italiensk hvitvinsdrue og er den grønne druen som blir brukt i Prosecco vinene fra Veneto.

Greco - søritaliensk hvitvindrue, mest dyrket i Campania. Gir fyldige og friske viner og med aromaer av krydder, anis og modne frukter.

Grüner Veltliner – hvitvinsdrue fra Østerrike. Der gir den alt fra slanke, friske sitruspregede viner som til forveksling likner Riesling til fyldige, fete, intense viner som minner mer om hvit burgund.

Macabeo / Viura - spansk hvitvinsdrue. Gir friske og moderat aromatiske viner. Kalles Viura i Rioja. Brukes også i cava og i hvitvin fra Roussillon i Frankrike.

Pecorino - italiensk hvitvinsdrue fra Marche og Abruzzo. Gir tørre, friske og moderat aromatiske viner med sitrus og urtepreg og hint av salter.

Pinot Blanc – kan være lik Chardonnay i aroma og karakter og gir friske og fruktige viner som bør drikkes i løpet av 2-3 år. Trives best i et relativt kjølig klima. De beste vinene kommer fra Alsace i Frankrike, Nord-Italia, Tyskland og Østerrike.

Pinot Gris - kommer i to hovedstiler: en aromatisk, fet og fyldig stil, og en slankere og friskere stil, slik italienerne lager den under navnet Pinot Grigio.

Riesling -  kjent og kjær hvitvinsdrue fra Tyskland. Gir varierte viner, fra knusktørre og slanke til de mest intense og søte. Tyskland er mest kjent for Riesling, men den er også viktig i Alsace, Østerrike, Australia, USA, Ungarn og New Zealand.

Sauvignon Blanc - fransk hvitvinsdrue. Aromaene er tydelige og aromatiske, med aromaer av solbærblader, brennesle, asparges eller stikkelsbær. Gir friske og tørre hvitviner preget av sitrus, eller på den sørlige halvkule, tropisk frukt.

Silvaner - opprinnelig østerriksk hvitvinsdrue, men mest kjent fra Tyskland og som Sylvaner i Alsace i Frankrike. Gir tørre, ikke så veldig aromatiske viner, som ofte er friske, av og til litt fete. I Tyskland er Franken og Rheinhessen best for Silvaner.

Torrentes - aromatisk hvitvinsdrue fra Argentina. Vinene har tydelig krydrede, blomster- og drueliknende aromaer. Vinene er lette, fruktige og relativt friske.

Trebbiano d’Abruzzo -  italiensk hvitvindrue fra Abruzzo i Italia. Gir friske og fruktige viner som bør drikkes unge.

Verdejo - spansk hvitvinsdrue mest kjent i Ruedo i nord. Gir tørre viner med god friskhet og tydelig aroma av for eksempel sitrus, epler, krydder, nøtter og laurbærblad.

Verdicchio - italiensk hvitvinsdrue, mest kjent fra Marche. Gir friske viner med sitrus- og eplearomaer, de beste med en god dybde og lang ettersmak.

Vermentino - opprinnelig italiensk hvitvinsdrue. Gir aromatiske og friske viner med blomster- og krydderaromaer og tydelig fruktighet. De beste vinene kan ha en saltaktig smak som gir dybde.

Vernacchia di San Gimignano -  toskansk hvitvinsdrue som dyrkes rundt middelalderbyen San Gimignano. Gir lette og friske viner med sitrus- og urtepreg.

Blå druer

Aglianiko - søritaliensk rødvinsdrue som benyttes i blant annet Taurasi fra Campania. Kan minne om nebbiolo, men med mer sødmefull frukt og litt bløtere tannin.

Baga - portugisisk rødvinsdrue som dyrkes mest i Bairrada og Dão. Gir mørke, tanninrike og friske viner av høy kvalitet som kan lagres lenge.

Barbera - italiensk rødvinsdrue som dyrkes i hovedsak i Piemonte i Nord-Italia. Den gir fruktige, friske viner med moderat snerp som drikkes unge. Aromaene kan ofte minne om kirsebær, morell og urter.

Blaufränkisch – østerriksk rødvinsdrue. Kan være lett og saftig, men også mørk og kraftig.

Cabernet Franc - fransk rødvinsdrue av høy kvalitet. Brukes alene i viner fra Loire. I Bordeaux blandes den oftest med Cabernet Sauvignon og Merlot. Finnes også bl.a. i California, Australia og på New Zealand.

Cabernet Sauvignon - fransk rødvinsdrue av høy kvalitet. Cabernet Sauvignon gir fyldige og snerpende rødviner. Den dyrkes nesten overalt hvor det lages vin, men er mest kjent som en av hoveddruene i rød bordeauxvin. Cabernet Sauvignon blandes gjerne med Merlot, Cabernet Franc og andre druer som tilfører andre aromaer og en bløtere munnfølelse.

Carmenére – rødvinsdrue som opprinnelig stammer fra Bordeaux, men er nå mest utbredt i Chile. Gir mørke og urteaktige viner med faste tanniner.

Cinsault – rødvinsdrue fra Sør‑Frankrike. Fremstiller sødmefulle, lyse og bløte rødviner, ofte blandet med Carignan og Grenache. Benyttes ofte i rosévin.

Corvina – italiensk rødvinsdrue. Brukes som blandingsdrue i Valpolicella, Amarone og Bardolino. Gir relativt blek farge, frisk syre og preg av kirsebær.

Dolcetto - italiensk rødvinsdrue med hjemsted i Piemonte i Nord-Italia. Dolcetto gir normalt viner til konsum og ikke lagring. Vinene er mørke, tette viner med god friskhet og varierende grad av snerp.

Frappato - siciliansk rødvinsdrue. Blandes som regel med andre sicilianske druer. Gir ganske lyse, friske og saftige viner med preg av blomster og røde bær.

Gamay – rødvinsdrue fra Frankrike og hoveddruen i Beaujolais. Vinene er lette, lyse og saftige, men kan også være kraftige med god fasthet, mørk frukt og dybde.

Grenache - sørfransk rødvinsdrue. Blandes også ofte med andre druer, for eksempel i Châteauneuf-du‑Pape. I Spania er den kjent som Garnacha og er en viktig bestanddel i viner fra Priorato og Monsant.

Grigolino - italiensk rødvinsdrue, mest brukt i Piemonte. Gir friske, faste og fruktige viner, ofte med et fint urte- eller krydderpreg. Kan minne om viner på Nebbiolo.

Malbec – Malbec er Argentinas drue, men hjemlandet er faktisk Frankrike og Cahors i sørvest der druen kalles Cot. Malbec gir smaksrike, fyldige viner med smak av fullmodne mørke bær og frukter, krydder og blomster.

Merlot – en av verdens mest dyrkede rødvinsdruer, men er som regel blandet med andre når den blir vin. Den er mest kjent som hoveddrue i Pomerol og Saint-Émilion i Bordeaux. Man finner den også dyrket i Sørvest-Frankrike, California, New Zealand og Australia.

Monastrell / Mourvedre -  spansk rødvinsdrue som liker varme. Dyrkes derfor også i andre varme og middelhavsnære områder. Gir på sitt beste, som i Bandol, sjenerøs fruktighet og god tannin, gjerne med litt lakrispreg.

Molinara – norditaliensk rødvinsdrue som brukes som blandingsdrue i Valpolicella, Amarone og Bardolino.

Nebbiolo -  italiensk rødvinsdrue som i Piemonte står bak viner som Barolo, Barbaresco, Gattinara og Ghemme. Gir ganske lys farge, men mye snerp og konsentrert smak med mange nyanser som minner om fioler, høstløv, pinjekjerner, kamfer og krydder i tillegg til røde og mørke bær. Kalles også Spanna (Nord-Piemonte) og Chiavennasca (Lombardia).

Negroamaro – rødvinsdrue fra Sør-Italia, mest utbredt i Puglia. Gir bløte og sødmefulle viner.

Nero d’Avola – Sicilias mest dyrkede rødvinsdrue. Gir mørke, faste og friske viner med sødmefull fruktighet og lang ettersmak. Blandes også ofte med Frappato eller Nerello Mascalese.

Petit Verdot – rødvinsdrue fra Sør-Frankrike. Benyttes ofte som blanding med andre druer. Gir sødmefulle viner med smak av mørke bær og krydder og med god snerp.

Pinot Noir - fransk kvalitets rødvinsdrue. Gir gode, elegante og leskende viner med høy friskhet og en rekke delikate aromaer som kan minne om blomster, bringebær og krydder. Noen med god snerp, mens andre er mykere i munnen. Tidligere var Burgund området som lagde de beste vinene på Pinot Noir. Nå får mang svært gode viner fra blant annet California, Oregon, Tyskland, Australia og New Zealand, ofte til en hyggeligere pris.

Pinot Meunier -  fransk, blå drue som brukes til hvite og rosa champagner, for eksempel i Blanc de Noirs.

Pinotage - sørafrikansk rødvinsdrue som er en krysning mellom Pinot Noir og Cinsaut. Gir mørke viner med preg av mørke bær, krydder og en del snerp.

Primitivo - eller Zinfandel som den også er kjent som, gir viner med sjenerøs, sødmefull fruktighet, bløte tanniner og moderat friskhet. Druen er mest kjent fra Puglia i Italia og California.

Sangiovese – rødvinsdrue fra Italia, mest utbredt i Toscana. Sangiovese gir fyldige, friske og matvennlige rødviner og er blant annet druen i vinene Chianti og Brunello di Montalcino fra Toscana. Aromaene minner ofte om moreller eller kirsebær, gjerne med nyanser av blomster, urter, lakris eller pinjekjerne.

Syrah / Shiraz - Syrah knyttes til Nord-Rhône og Frankrike. Klimaet bidrar til at vinene smaker av mørke bær, pepper, urter, salt lakris og blomster, er friske og med tydelig snerp. Shiraz vokser gjerne i et varmere klima og aromaene i vinen minner mer om sjokolade, bjørnebær, søt lakris og sviske og virker mykere i munnen.

Tempranillo - Spanias viktigste drue og hoveddruen i Rioja, Ribera del Duero og Navarra. Viner av Tempranillo varierer i stil fra unge og fruktige med bærpreg til fatlagrede og utviklede med tydeligere krydder-, tobakk- og læraromaer. Vinene er relativt friske med alt fra snerpende til bløt munnfølelse.

Touriga Nacional - portugisisk blå drue som gir port- og rødvin av høy kvalitet. Dette er stjernen blant portvinsdruene. Den bidrar til høy konsentrasjon og tydelige og flotte aromaer av mørke bær, rosmarin, bergamott og fiol, samt mye, men god tannin som gir vinen fast struktur.

Zweigelt - østerriksk rødvindrue som er en krysning av Blaufränkisch og Saint-Laurent. Gir ofte lyse, saftige og lette viner uten fatpreg, men også mørke og kraftige, ofte med lang fatlagring.

 

(Kilde: Vinmonopolet.no)